
Forfra: Anne Reidun Røise (leder), Ragnhild Kragholm, Anne
Kristin Westermoen, Jens Arnold Andersen, Geir Haaland
(nestleder), Bjarte Våge (sokneprest), Stein Inge Jærnes,
Frode Kleveland (vara), Lasse Hammersland (vara)
_107x132.jpg)
Solveig Løhaugen og Senait Hagos Tefazion var ikke tilstede da
bildet ble tatt.
Vararepresentanter: Frode Kleveland, Sjur Velken,
Lasse Hammersland, Kristin Berge Flatnes, Liv Marion Bjelle
Menighetsrådets mandat og oppgaver
Hovedansvaret for gudstjenester og kirkelige handlinger er
lagt til presten. Utover det ligger den kirkelige myndighet på
lokalplanet til soknet, representert ved menighetsrådet og
fellesrådet. «Menighetsrådet treffer avgjørelser og opptrer på
vegne av soknet når det ikke er fastsatt i eller i medhold av lov
at myndigheten er lagt til kirkelig fellesråd eller et annet
organ» (Kirkeloven § 5 annet ledd).
Det er menigheten/soknet som er den grunnleggende enhet og
rettssubjekt, men det er to organer som opptrer på vegne av denne
grunnleggende enheten: Menighetsrådet og kirkelig fellesrådet.
Dette innebærer i hovedsak at virksomhetsansvar og
forvaltningsansvar er delt på to organer. Dersom ikke kirkeloven
eller gravferdsloven har gitt fellesrådet, eller et annet organ,
myndighet innenfor et bestemt saksfelt, er det menighetsrådets
ansvar. I kommuner med ett sokn ivaretar menighetsrådet både
menighetsråds- og fellesrådsfunksjoner. Det er ca 150 slike
ettsokns-kommuner.
Menighetsrådets ansvar kan utledes av kirkeloven § 5 og § 9, av
gudstjenestebøkene og av vedtak i Kirkemøtet.
En opplisting av oppgaver lagt til menighetsrådet vil se slik
ut:
Generelt virksomhetsansvar:
Vedta strategier og organisere aktiviteter knyttet til:
- Menighetsbyggende virksomhet
- Gudstjenesteliv
- Dåps- og konfirmantundervisning
- Diakoni
- Kirkemusikalsk virksomhet som kor, konserter og annet sang- og
musikkliv i menigheten.
- Barne- og ungdomsarbeid
- Besøkstjeneste
- Frivillig arbeid, medarbeiderskap
- Forbruk og rettferd, miljøengasjement og
samfunnsengasjement
- Bibelgrupper, samtalegrupper
- Informasjon, menighetsblad
- Misjon og evangelisering
- Økumenikk
- Barnehage etc. etc.
Innenfor disse områdene står menighetsrådet forholdsvis fritt
til selv å vedta hva det vil gjøre og hvilket omfang virksomheten
skal ha.
Spesielle oppgaver nevnt i kirkeloven:
Dette gjelder oppgaver som menighetsrådet har av mer
forvaltningsmessig art:
- Bestemme hva kirkeofringene skal gå til
- Opprette stillinger som er finansiert med menighetsrådets egne
midler (med fellesrådets godkjenning)
- Medvirke (avgi uttalelse) ved tilsetting av prest, prost og
biskop
- Uttale seg om prestenes arbeidsfordeling
- Føre fortegnelse over kirkens inventar og ustyr
- Utleie av kirken
- Forberede og gi innstilling i saker til menighetsmøtet
- Forberede og gjennomføre valg av menighetsråd
- Avgi rapporter og lignende til kirkelige myndigheter
(Departementet, Kirkemøtet, bispedømmerådet)
Innenfor disse områdene må menighetsrådet følge bestemmelser og
retningslinjer som er gitt i kirkeloven eller med hjemmel i
kirkeloven.
Oppgaver i forbindelse med gudstjenester, hvor
menighetsrådet avgjør (jf Gudstjenesteboken):
- Bruken av alternativ musikk til enkeltledd
- Formene for lovsang
- Valg av tekstlesere
- Når og hvor ofring skal finne sted
- Hvilken form av Herrens bønn som skal benyttes
- Hvilken type vin som skal benyttes ved nattverd
- Hvilken utdelingsmåte som skal benyttes ved nattverd
- Velger leke nattverdmedhjelpere, etter forslag fra presten.
Disse skal godkjennes av biskopen.